Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
«Jesus Kristus begynte å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye.
Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.
Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Slik lyder det hellige evangelium
Å være viljesterk, det kan nemlig være både veldig bra og ganske vanskelig, alt etter som.
Og i dagens tekst handler det nettopp om viljer, viljer som akkurat her står mot hverandre.
Det er to viljesterke menn som braker sammen i dag.
Her kræsjer det skikkelig!
Det kræsjer mellom vennene Peter og Jesus, men hva som verre er, og som kommer tydelig fram i det Jesus sier , det er at det kræsjer mellom Guds vilje og menneskets vilje.
Og da er vi midt inne noe som er virkelig veldig vanskelig, og som er forsøkt løst på så mange forskjellige slags måter.
For hvordan forholder det seg egentlig mellom Guds vilje og min vilje?
Hva er det ene og hva er det andre, og hva er forskjellen?
Og hvordan merker jeg denne forskjellen?
Ja, hvordan kan jeg som jo er et menneske høre og forstå hva Guds vilje er
Mange og forskjellige svar er gitt.
Nå er det jo sånn at vi ønsker oss lette svar.
Derfor forenkler vi jo ofte så godt vi kan, da.
Så ett svar på hvordan det nå forholder seg med min vilje og Guds vilje, det er å si at siden Gud og mennesker er så forskjellige, så er nok viljene deres det også.
Altså kjenner man etter hva man vil, og så går man da ut fra at Gud vil nøyaktig det motsatte.
Eller ihverfall noe helt annet enn det jeg til enhver tid vil.
Jeg har hørt mange prekener og fortellinger, jeg, om mennesker som nærmest bare fryktet en eneste ting, og det var for eksempel å bli sendt som misjonær til Kina.
Og hvor ville ikke Gud ha dette menneske om ikke nettopp i Kina?
Jo da, til Kina med seg på røde rappen, og selv om fortellingen også handlet om at Gud hadde visst best, og det var virkelig fint og godt å være i Kina for dette menneske, så var utgangspunktet alltid de svært så atskilte viljer mellom Gud og menneske.
Nå blir jo Gud både nokså uforutsigelig og skummel, hvis det er sånn at Hans vilje til enhver tid er den motsatte av min. Dessuten er vi jo skapt i Guds bilde, og har noe i oss, som vil det gode, så helt uenige om alt skulle ikke Gud og menneske behøve å være.
Så vi prøver oss på et annet svar
Når vi skal prøve å svare på vanskelige spørsmål, så går vi gjerne fra grøft til grøft.
Og fra å tenke at Gud alltid vil det motsatte av det jeg vil, så er vi vel i dag mer i bevegelse mot at Gud vil vel det jeg vil?
Jeg tror denne tanken , bevisst eller ubevisst, har stor tilslutning i dag.
Som barn kan det være ganske uforstående at mamma heller vil sitte med en kjedelig avis helt stille, istedenfor å være slavearbeider som legobygger på barnerommet.
For mamma vil vel det jeg vil, tenker barnet.
Også er det mange av oss, som vet litt om hva som da skjer når dette ikke er tilfelle.
Det er en krevende prosess for både barn og voksen, når viljer skal bryne seg mot hverandre.
Mye lettere da å tenke at Gud er jo god, og jeg vil jo gode ting for meg, så da er Gud sikkert enig i det……
Så tar vi Gud til inntekst på både det ene og det andre, og vi kan komme temmelig ut å kjøre.
Og mange har , som Peter, plutselig forstått at det var jo ikke Guds vilje, men det helt motsatte de endte opp med å følge.
For når vi tar Gud i lomma på den måten, da er vi egentlig blitt vår egen gud, og vi er overlatt vår egen vaklende vilje.
Nei, huff, så vanskelig det her er da!
Det er nesten så jeg får lyst til å oppgi hele prosjektet.
Og det er det da også mange som gjør. For her kan man gi oss på flere måter også.
Man kan f. eks. ende jeg opp med å si at alt som skjer er nok Guds vilje.
Det er nok en mening med alt, både det gode og det vanskelige, og en ganske så uforståelig Gud står vel bak, langt bak! alt som skjer.
Eller Guds vilje kan bli noe som er veldig, veldig trangt og begrenset, man må liksom treffe helt akkurat.
Gud har nok en detaljert plan for alle våre liv, og hvis vi bommer på en liten ting, så kan alt gå i vasken.
I begge tilfeller blir Gud fjern og vankelig å forstå og finne ut av.
Så hva gjør vi?
Jeg tenker at fastetiden som ligger foran oss, særlig kan brukes til iallfall to ting. To ting som også henger sammen.
For det første tror jeg at det er lurt å vite noe om min egen vilje. Det høres kanskje ikke så veldig kristelig ut, men jeg tror det er det.
I fortellingen om Kain og Abel, som også er en tekst som hører til denne dagen, så utfordrer Gud Kain.
Hvorfor er du harm? Spør Gud.
Hvorfor stirrer du ned for deg?
Har du godt i sinnet?
Og tenk om Kain hadde tatt en titt på seg selv, og funnet ut at nei, han hadde sannelig ikke godt i sinnet. Han var misunnelig og sint og kanskje innerst inne ganske lei seg også. Og han ville broren sin ondt, rett og slett.
Tenk om han hadde funnet ut det!
Da kunne han kanskje ha gjort noe annet enn det han endte opp med å velge?
For istedenfor å bli klar over og få makt over alle disse vanskelige følelsene og destruktive kreftene, var det dem som tok makten over Kain, og så endte det som det gjorde - i brodermord.
Så er det lov, det er til og med lurt, å kjenne sin egen vilje.
For det andre, kunne vi denne fasten øve oss på å lytte etter Guds stemme og Guds vilje med våre liv.
Det er en øvelse som krever både tid, ro og fokus. Noe som iallfall hos meg, ofte er mangelvarer, men faktisk ikke akkurat nå i coronatiden.
Kanskje kan det være letter å legge til rette for den nødvendige tid, ro og konsentrasjon for å Gud skal få slippe til? For å bli kjent med Gud, som definitivt meddeler seg med innestemme…
Mange ganger bruker vi mye tid og krefter på å fortelle Gud hvordan det hadde vært lurt om det var, ut fra vår vilje.
Men å søke Guds vilje, er noe annet.
Guds vilje, som er noe annet enn min vilje, men ikke nødvendigvis bestandig det motsatte av den.
Dette møtepunktet mellom viljer, hvor Gud og menneske møtes, det er livgivende, det er både et trygt og et utfordrende sted å være.
Peter lærer i dag at uansett hvor gode intensjoner han har så kan det bli galt.
Han vil jo bare at Jesus ikke skal lide – han følger den dype menneskelige impulsen om å unngå smerte, allikevel ble det helt galt i møte med Guds vilje, Hans vilje til å gå gjennom ild og vann – og smerte – for vår skyld.
Senere skulle han forstå hvorfor.
Hvorfor han skulle høre mer på Guds vilje enn sin egen.
Kanskje denne fasten kan bli en tid for oss hvor vi øver oss på samme?
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir èn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.